Project
Client
No clientWhy Unrealised
No clientTypology
Urbanism/StrategyLocation
Fauske, NorwayProject Year
2007Project Size
4800 m2Workhours
2500
// COLLECTION STATUS // PROJECTS = 104 / SQUARE METERS ± 4.566.598 / COST IN NOK ± 30.159.500,00
Project ID#75
Chose Picture
Espen Krogstad og Marit Øhrn Langsl
–Det ska’ ikkje rives, det ska’ sprænges! En undersøkelse av kulturhuset som typologi og instrument for stedsutvikling.
Omfanget av planleggingen og utbyggingen av kulturhus i kommunenorge gjenspeiler et optimistisk syn på kultur som motor for stedsutvikling. Arenaer for kultur ses ikke lenger på som luksus, men som et "må-ha" som forventes å skape identitet, samhold og vekst. Det er nødvendig å problematisere spriket mellom disse forventningene og det som faktisk er mulig gjennom de kulturhustypologiene vi bygger i dag.Allaktivitetshuset som er under planlegging på Fauske i Nordland er et eksempel på en slik typlogi, og danner utgangspunktet for denne diplomoppgaven. Vi var involvert i startfasen av det reelle prosjektet, og utarbeidet en behovsanalyse på oppdrag fra kommunen parallelt med vårt eget prosjekt. Kultursatsningen er etterlengtet på post-industrielle Fauske, men målsetningene er uklare og ikke forankret i kommunens øvrige tanker om fremtiden. Vi har undersøkt hvordan kulturhuset kan tenkes på nye måter i relasjon til en mer helhetlig vurdering av stedet.
Problematikken har to variabler: Hva skal kulturhuset gjøre, og hvordan skal det best gjøre det? Det første dreier seg om stesspesifikke behov og det stadig skiftende kulturbegrepet. Det andre dreier seg om å utfordre gitte modeller for samspill mellom stedsutvikling og arkitektur.
1 - Studie
1a - Studie Fauske
Fordi distriktsnorge står overfor helt andre økonomiske, sosiale og kulturelle utfordringer og muligheter enn det gjorde for bare få år siden, er de eksisterende kulturhustypologiene blitt utdatert. Vi tror at en analyse av disse endringsprosessene må gi nye innfallsvinkler til hvordan vi tenker på og former kulturhus. Kompleksiteten i situasjonen er forsøkt forstått gjennom et bredest mulig utvalg av endringsprosesser, innen: kultur, utdanning, sosial, helse, infrastruktur, næring, reiseliv og naturressurser.
1b - Studie kulturhus
For bedre å kunne forstå de historiske kulturbygg-typologiene og hvordan de har oppstått, trekker vi noen linjer bakover. Vi har sett på hvordan har kulturhus-typologien blitt formet av sin tids problemstillinger, økonomiske og politiske, kulturelle og sosiale, hvordan endrer premissene seg, og i hvilken grad kan man spore dette i dagens kulturhusutbygging.
2 - Strategi
Tolkninger og sammenstillinger av konklusjonene fra studiefasen har dannet grunnlaget for det videre retningsvalget, direkte og som kunnskapsgrunnlag. Hensikten er å ta opp i seg så mange aspekter som mulig av en kompleks situasjon, og utnytte uforutsigbarheten i møtet mellom disse til å finne nye og uventede løsninger.
Resultatet er at det éne kulturhuset vi kjenner, erstattes av flere, spredt i sentrum av byen. Fire hovedprosjekter løser det samlede behovet til kultursektoren i kombinasjon med andre programmer. En rekke mindre prosjekter viser ytterligere muligheter. Modellen er basert på samarbeid, men samtidig på nødvendigheten av forskjellighet og separasjon:
- I møtet mellom aktører og programmer som er ulike og som utfyller hverandre oppstår synergier og utveksling.
- Gjennom samarbeid oppnår kommersielle og kommunale aktører mer på en mer økonomisk måte.
- Prosjektene utvikles strategisk i forhold til ulike potensielle utviklingsområder i sentrum. Det skapes aktivitet på flere steder og gir rom for flere brukergrupper.
- Fauske kan gjennom prosjektenes ulikhet videreutvikles som et sted med både nasjonalt/globalt, regionalt og lokalt nedslagsfelt.
- Med spredning framfor samling unngås "et hus for alle" der ingen føler tilhørighet. Prosjektenes ulike utgangspunkt og fokus fremmer kulturelt mangfold og en mangefasettert forståelse av Fauske som sted.
- Programmene i de ulike prosjektene dekker et bredt spenn av kulturformer, og bygger opp under aktiv produksjon, innovasjon og profesjonalisering innen kultur- og næringsliv.
- Prosjektene kan gjennomføres trinnvis og være en del av en lengre utviklingsprosess. Strategien har evne til å fange opp uforutsette endringer over tid.
3 - Prosjekt
3a - Marmorberget Mediasenter
- Kommunalt kulturkjøpesenter
Den kjente rådhus-med-kino-løsningen er moden for modernisering. Kommuneadministrasjonen samlokaliseres i administrasjonsbygget, og den nedslitte rådhusbygningen rustes opp til å huse mer publikumsvennlige funksjoner som får bedre utbytte av den sentrale plasseringen. Aktørene sameksisterer i en åpen typologi, de utfyller hverandre og utveksler kunder, personalressurser og lokaler. Samarbeidet gir biblioteket utvidede åpningstider og kinoen høyere besøkstall, cafén er et sosialt møtested og butikkene gir bredere publikum. Medieverkstedet er et åpent aktivitetsrom som gir skoleelever, spesielle grupper eller andre interesserte tilgang på digitalt medieredigeringsutstyr. Den nye digitale kinoen gjør det mulig å se resultatene på stort lerret, eller kjøpe en dvd i butikken og leie seg inn noen timer utenfor kinotid. Flyktninger får sin daglige norskundervisning her. Sammensetningen mellom kulturkonsum og -produksjon muliggjør aktiv bruk og deltakelse. Det gamle rådhuset er igjen en virksom del av livet i byen, og tilbake i bybildet på et landskap av marmor.
3b - Stasjon Frivillig
- Shell ideell, synligst på fauske
Frivillig arbeid og kulturliv er i endring, og er sammen med integrering av flyktninger, samfunnsbyggende funksjoner og viktige nøkler til utfordringene i kommunenorge. Samtidig er de av de mest underprioriterte. Frivillighetssentralen, lag og foreninger, kulturskolen, og flyktningekontoret flyttes fra sine gamle tyskerbrakker, klasserom og små kontorer over hele byen til Fauskes mest besøkte punkt - Shell - også en sentral samfunnsbyggende funksjon med nattluke, vaskehall, rutebilstasjon og taxisentral. Shell får god eksponering i den nye bygningen og i å være forbundet med ideell aktivitet, og de frivillige får eksponert seg for flere og nye grupper. Rekruttering er hovedutfordringen, men på en mer flyktig basis enn før. Lag og foreninger har fall i faste medlemmer og jevn aktivitet på bekostning av engasjement i mer profesjonaliserte prosjekter og arrangementer. Synlighet av aktivitet er viktig reklame, samtidig som det representerer en statusheving. De generelle prosjektrommene sambrukes over døgnet og er åpne for alle typer bruk, og et kontorfellesskap fungerer som møtested og arena for nye samarbeid.
3c - Ungkubator
- Ungdom, kultur, næring, læring
Brannstasjonen og teknisk etat skal flyttes og etterlater en karakteristisk bygning i et øde område mellom sentrum og det idylliske bygdetunet. Hit flytter næringskontoret, kulturkontoret og ungdomsklubben, og i spennet mellom disse etableres det en inkubator for oppstart og utvikling av virksomheter. Tilgang på den rette kompetansen, kontor- og verkstedsressurser skal gjøre det enklere for dem som vil å sette forretningsidéer og kreative prosjekter ut i livet. Skolenes nye elevbedrift- og entrepenørskapsprosjekter får plass her, samt et newton-rom for fysikk i samarbeid med den lokale kraft-industrien. Ungdomsklubbens lokaler er en egen, uavhengig enhet, for å styrke ungdommens eierskapsfølelse og tilknytning til stedet. En serie av aktivitetsrom og en mekkehall for biler og mopeder treffer et bredt spekter av interesser og ungdomsgrupper, og er åpne for andre aktører på dagtid. Verkstedslokaler, newton-rom og ungdomsklubgbens lokaler utgjør et tyngdepunkt for utprøving av alternative læringsarenaer for skolene og arbeidstreningstiltak i samarbeid med NAV. Nye innfallsvinkler og nyskapning oppstår når kulturadministrasjon, næringsinteresser og ungdomsmiljø daglig konfronteres med hverandres idéer.
3d - Fauskeporten
- Stopp, spis, dans!
Å ha E6 gjennom Storgata, eller å kjøre E6 gjennom en Storgate, er etterhvert sjeldent, og representerer en i stor grad uutnyttet mulighet på stedet. Muligheten for Fauske til å bli et etablert stoppested strategisk plassert på veien nordover, og muligheten for trafikantene å oppleve en lokal situasjon stedet for den generiske lommen langs motorveien. Den plasskrevende stoppested-typolgien med parkering, bensinstasjon, veikro og lekeapparater er omformet til en by-kontekst, i en relativt tett situasjon, i kombinasjon med urbane programmer. Byens behov for en sal for fremvisning av alle slag faller sammen med Dans Fauskes vekst til over 500 små og store medlemmer som trenger nytt treningslokale, og Hotellets behov for moderne konferanselokaler. Veikroa fungerer som adkomst og vrimleareale for storsalen. Byboliger er et nærmest ukjent fenomen på Fauske, men tilføres her på toppen og bruker lekeområdet på toppen av veikroa som uteområde. Publikum og brukere lokalt og utenfra kommer i nær- eller visuell kontakt via dansesalen, parkeringa eller strandpromenaden som leder forbi.
4 - Drøfting
Testen av metoden og oppgaven er å undersøke om løsningene vi oppnår med en slik sammenstilling faktisk er mer relevante enn en direkte avledning av kun de behovene presentert i en slik planleggingsprosess. Vår løsning måles mot et 0-alternativ basert på behovsanalysen, en representant for allaktivitetshuset slik vi kjenner det.
25.09.07
Comments 0
